De dannet et samfunn…

Foto: Liv Karin Leland

Stjerna har vært der hele tiden, men den kommer ikke fram før du tenker nytt og skjærer eplet på tvers. Barbro Raen Thomassens skulptur «Stjerneskudd» symboliserer omstillingen Vennesla er inne i.

Foto: Jan Thomassen

«I begynnelsen var Elva. Regn falt og snø dalte over nakne berg. Vannet samlet seg i små bekker og store bekker, og bekkene søkte mot elva, og elva satte i hvitt stryk og blå hvile sin kurs mot havet i sør. Så, etter lange tider kom skogen. Fugl og dyr fant sitt hjem der. Så kom det første mennesket til dalen. Han og hans sønner var veidemenn og levde av den jakt og det fiske som skogen og elva ga. Senere slo veidemennene seg ned og ble bofaste. De dannet et samfunn og grunnet en liten bygd der elva videt seg ut i en liten fjord. Senere slekter døpte den Vennesla»

Teksten på forrige side er åpningsavsnittet i boka som ble skrevet til 75-årsjubileet til Hunsfos Fabriker, forfattet av Fædrelandsvennens legendariske redaktør Johannes Seland. Mer svulstig er det nesten ikke mulig å få det. Samtidig en sannhet verd å stanse litt ved.

 

Ei ubrutt linje…

Det går ei ubrutt linje gjennom Venneslas historie. Den handler om skogen og elva – men også om mennesker som er nysgjerrige på nyvinninger og som evner å bruke dem til å bygge lokalsamfunn.

Vennesla var bare noen få hundre sjeler stor da fløtingen begynte og sagbrukene kom. I dag har vi passert 14.500 – først og fremst fordi venndølen alltid har satt seg inn i framskrittet og gjort det til sitt.

Hunsfos Fabriker på femti-tallet da Vennesla var prototypen på et moderne arbeider- og industrisamfunn. Foto: HUNSFOS HISTORELAG

Det går ei linje fra da regnet falt over nakne berg, fram til dagens storsatsinger på datasenter på Støleheia, Vennesla sentrum og urban bo- og næringspark på Hunsøya, og de politiske målene i kommuneplanen om næringsutvikling og bedrede levekår.

La oss ta et tilbakeblikk:

  • I 1844 får tyske Friedrich Keller til å lage papir av tremasse. Bare 31 år senere er teknologien på plass i Vennesla. Da åpner Otterelvens Papirfabrik, som etter hvert blir til Hunsfos . Papirfabrikken blir internasjonalt ledende på flere felt og et nasjonalt industrielt eventyr.
  • I 1895 åpner Nikola Tesla verdens første vannkraftverk i Niagara Falls. Samme år går den norske stat til anskaffelse av sin aller første fallrettighet. Statkraft fødes i Paulenfoss nord i Vennesla, og Kringsjå kraftverk bygges i 1899.
  • Fra Hall-Héroult-prosessen kommer i 1886 og gjør industriell produksjon av aluminium mulig, går det bare 20 år før byggingen er i gang i Vennesla. Kraftstasjonen i Vigelandsfossen åpner i 1907 og i 1908 åpner Vigelands Brug aluminiumproduksjonen på plassen hvor sagbrukene har dominert så lenge.

 

Fra hele Europa…

Fra hele Europa kom folk for å være med på industrieventyrene. Noen kom med kunnskap – noen kom for å få arbeid. Knobel, Lieberman, Reber, Fredwall og Tambini ble venndølske navn. På få tiår økte folketallet fra rundt 1000 til over 5.000. Gradvis vokste den urbane bygda fram.

Vennesla er ikke bare den helt spesielle smeltedigelen, der folk «allesteds» fra ble venndøler i et slags super-vellykket integreringsprosjekt med sterk lokal identitet, en ukuelig patriotisme og en landskjent dialekt

Historien om Vennesla er først og fremst historien om arbeidsfolk som ønsker bedre liv og som i møte med ingeniørene med mye kunnskap og investorene med vyer, skaper et offensivt kompetanse-samfunn der det nye alltid ble sett på som en mulighet.

I et nokså unikt samspill tar disse ulike gruppene tidens nyvinninger og oppfinnelser og baker dem om til lokal kompetanse, lokalt håndverk, lokalt næringsliv og lokal velferd.

Det er denne elteprosessen som ER Venneslas identitet.

Utover i forrige århundre vokste nye bedrifter ut av de store – fordi kunnskapen økte og enkeltpersoner fikk gründerlyst og fordi vi hadde arbeidsfolk som var helt i tet kompetansemessig, sett med datidens blikk. Vi fikk heisfabrikk, ingeniørbedrifter og teknologiske bedrifter.

På 1970-tallet kom renseanlegget til papirfabrikken. Et enormt framskritt som reduserte utslipp betydelig.

I 1980 får vi egen videregående skole – fordi vi ser at hodene er i ferd med å bli vel så viktig som hendene. Denne etableringen er kalt den viktigste ved siden av papirfabrikken.

I 1991 kom rørledning ned elva til sjøen. Dermed ble elva fri for tremasse og cellulose. Laksen hoppet igjen og laksefisket ble en turistattraksjon.

Det har vært pauser og det har vært stille perioder. Nedgangstider og dalbunner, Sannheten er nok at Vennesla helt til 2000-tallet drev vedlikehold av de store teknologiske kvantesprangene som hadde skjedd mer enn 100 år før og at papirproduksjon for lenge ble hjørnesteinen i byggverket.

Likevel er linjen gjennom historien synlig. Ta det nye ute i verden i bruk, gjøre det til vårt – tidlig, være toppmoderne.

 

Fantastisk symbol…

Kommunevåpenet til Vennesla, tegnet av kristiansanderen Alv Erikstad i 1971.

Kommunevåpenet til Vennesla, illustrerer det vi nå snakker om bedre enn noe annet: Skogen, elva og tannhjulene. Kanskje vi i 2018 heller skal begynne å snakke om klimaet, energien og den menneskelige kraften .

For igjen står verden ved terskelen til store skifter. Nå handler det om den digitale revolusjonen og den grønne revolusjonen.

Det nesten merkelige er at Vennesla allerede er i gang med å gjøre seg klar til en ny hovedrolle, bare et par tiår etter at teknologien så dagens lys.

 

Ei helt spesiell jubileumsuke…

Det skjedde noe helt spesielt ei augustuke i 2011. Vennesla kommune feiret 150 år. Samme uka ble Hunsfos Fabrikker nedlagt. Samme uka åpnet det nye Kulturhuset i tre som etter hvert skulle bli verdensberømt.

Muligens vil kommende generasjoner snakke om den uka som et fortettet historisk øyeblikk. Der og da forlot Vennesla på sett og vis den gamle industritiden og startet vandringen mot det digitale kultur- og kunnskapssamfunnet og den nye industrien.

Første spadetak for verdens største grønne datasenterpark. Foto: Jan. Torkelsen

 

Bare 22 år etter www….

Svært mye positivt er skjedd på få år. Vennesla evnet å omgjøre nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften til mulighet. Igjen er Vennesla helt i tet når nye framskritt skal omgjøres til næringsliv og vekst i et lokalsamfunn. Igjen forener vi skogen, elva og tannhjulene:

  • I 2015 var det bare 22 år siden world wide web så dagens lys og internett ble noe mer enn forskning på et amerikansk universitet. En septemberdag samme år sto fylkesordfører Terje Damman, klimaminister Tine Sundtoft og ordfører Torhild Bransdal sammen med gründer Peder Nærbø. De tok første spadestikk for det som skal bli verdens største datasenter-park basert på grønn og ren fornybar vannkraft. I 2018 er flere hundre dekar klargjort og testsenter på plass. 3000 dekar venter på å bli bygd ut. Vi er faktisk enda raskere på nå enn da papirmaskinen kom.
  • Politikerne har etter Kulturhuset også gjort andre urbane investeringer. Svømmehall med tre bassenger åpnet i 2016.
  • Flere titalls millioner er brukt på å oppgradere gågate og sentrum.
  • Levekår og samfunnsutvikling er hovedmålene i kommuneplanen. Vi tar nå kraftig innpå landet når det gjelder andel i befolkningen som tar høyere utdannelse.
  • På Hunsøya har fem lokale investorer tatt over den nedlagte fabrikken. Nå er over 90 bedrifter etablert i Hunsfos Næringspark. Det dreier seg om alt fra byggsenter til bank, restauranter, ingeniørfirmaer og teknologiselskaper og offentlige kontorer. Parken omtales som Sørlandets mest urbane sted. Over 270 mennesker jobber i parken – dobbelt så mange som da papirfabrikken ble lagt ned.
  • I Otraparken på Hunsøya planlegges kjøpesenter og 500 boliger bymessig utbygd.
  • I sentrum planlegges det kjøpesenter og nye leilighetsbygg med flere hundre leiligheter.
  • En forfatter kalte en gang elva for «Sølvtråden» gjennom Vennesla. Elva har de siste årene fått ny betydning. Kommunen har vedtatt at sentrum skal ligge på begge sider av den. Strandsti er under bygging. Arkitektfirmaer har bedt om at bygda vender ansiktet mot elva.

 

Et identitetsprosjekt…

Vennesla har også fått en livskraftig næringsforening som sammen med kommunen ønsker å spille bygda god. I samarbeid har kommunen og næringsforening derfor i 2018 igangsatt et stort identitetsprosjekt. Hva er egentlig Vennesla, hva er bygdas fortrinn?

Vi er kjent for dialekten og skikkeligheten. Vi har et fantastisk omdømme som «hel ved». Vi er stolte av kjendisene og musikkstjernene som skryter av bygda.

Men under alt dette, ligger et fundament vi alle står på og som kan oppsummeres i tre ord: GRØNN URBAN BYGD

Grønn urban bygd er egentlig noe vi alltid har vært – hvis vi ser tilbake har vi brukt de rene naturressursene og vi har skapt et industrisamfunn og en helt spesiell bygdekultur.

Samtidig er Grønn Urban Bygd noe vi kan bli – fordi teknologi og klimautfordringer fører nytt innhold til ordene.

Vennesla ønsker nå å ta posisjonen som den grønne, urbane bygda på Sørlandet og i Norge – og da tenker vi ikke minst i et industrielt og næringsmessig perspektiv.

Igjen skal vi ta tak i nyvinningene og utfordringene der ute og skape dem om til noe vi kan leve av og for i bygda vår, akkurat som kommunevåpenet lærer oss.

Vi er enige om at det knapt finnes en plass som bedre passer inn i betegnelsen grønn, urban bygd enn Vennesla:

  • Grønne. Det er skogen og elva som er utgangspunktet for at Vennesla ble et tettsted. Vår industri har alltid vært basert på bærekraft og god ressursforvaltning. Når vi ser tilbake virker det kanskje ikke slik, men i sanntid har vi alltid stått for bærekraft og god ressursforvaltning.
  • Bygd er en del av identiteten vår. Vi vil være folkelige, hverdagslige, skikkelige, uhøytidelige og praktiske.
  • Urban settes ofte opp som det motsatte av rural. Vennesla har sånn sett alltid vært urban. Vi har aldri vært en betydelig landbruksbygd. Vi er tuftet på industri og internasjonalitet. Vi er også en del av tidens urbanisme. Vi bor stadig tettere rundt elva, og vi etterspør byens kultur- og underholdningstilbud. Ungdommen tar mer utdannelse, vi sekulariseres og krever moderne selvrealisering.

 

I utbrytergruppa…

I 2020 vil halvparten av Norges gigantiske kraftoverskudd komme fra Agder. (åtte twh)

Datamengden i verden fordobler seg hver 18. måned.

I 2020 vil 50 milliarder produkter være tilkoblet internett

Verdens datasentre slipper allerede ut mer CO2 enn verdens samlede flytrafikk.

Agder har noen av verdens fremste industribedrifter i sin midte – og regionen har gjort bruk av kraftoverskuddet til en kjernemulighet i framtidssamfunnet. Electric City Agder er under planlegging. Det er visjonen om Agder som helelektrisk samfunn.

Vennesla ønsker å være sentrum i denne utviklingen. Det snakkes om alt fra industrireising til nye transportmåter og nye måter å produsere mat på, til kompetanseheving, endrede transportmåter, livsstil og bærekraftig levesett.

Det vil kreve noe av oss alle, både bedrifter, politikere, innbyggere og kommunale planleggere å få dette til.

Det vil få konsekvenser for hva vi kjøper, hvordan vi ferdes, hvordan vi bygger, og hvordan vi planlegger. Skal vi virkelig lykkes, må næringsliv, kommune og befolkning spille sammen.

Å skape Grønn Urban Bygd 2018, eller oppgradere til Vennesla 2.0 om du vil, handler om å være i utbrytergruppa, godt foran det store hovedfeltet.

Det kan bli krevende. Samtidig er det dette vi kan i Vennesla. Når de store kvantesprangene skjer der ute, tar vi dem ned og gjøre dem til våre.

På Støleheia ser vi allerede industrialiseringen av det grønne skiftet. Framover må vi stimulere til skaperkraft og entreprenørskap, slik at vi virkelig kan ta den industrielle posisjonen i den grønne revolusjonen.

Det er mange som snakker om det. I Vennesla gjør vi det. Vi har alltid gjort det.

Dataservere i et datasenter. Foto: Bulk Infrastructure

 

Oppsummering:

  • Vennesla er Det Grønne Skiftet – og har naturgitte og menneskelige ressurser til å være det. Historien viser det.
  • Vi tar posisjonen som Det Regionale Kraftsenteret på Sørlandet.
  • Vi tar i bruk hele Vennesla og setter oss på kartet på grunn av arbeidsviljen vår, omstillingsiveren vår og evnene våre.