GRØNN URBAN BYGD, hva er det?

Vennesla Næringsforening registrerer med interesse at det den siste tiden har vært snakket mer og mer om at Vennesla har tatt en rolle som den Grønne Urbane Bygda.

Vi ser med tilfredshet at spørsmålene om hva dette betyr begynner å komme fra våre innbyggere i kommunen. Noen vet litt, og noen vet ikke noe om hva dette er. Men bare det at spørsmålet stilles tyder på at det er en interesse for å vite mer, og da har vi kommet langt.

Begrepet Grønn Urban Bygd har sitt opphav i et prosjekt som tilbake til våren 2018 ble satt i gang av Vennesla Næringsforening. I et av våre styremøter startet samtalene om «Hva er den nye identiteten til Vennesla?» I vårt arbeid med kommunens næringsaktører ble vi opptatt av at det var noen holdninger som var i bevegelse. Etter Hunsfoskonkursen i 2011 begynte nye næringer å vokse frem. Med disse kom det spørsmål om venndøler begynte å se på seg selv og samfunnet vi bor i på en ny måte? Vi registrerte at folk utenfra begynte å vise en annen interesse for Vennesla. Det var naturlig å spørre seg om noen grunnleggende holdninger var i ferd med å endres.

Som et resultat av denne prosessen ble vi i Næringsforeningen enige om å engasjere folk i bygda til å sette fokus på vår Identitet. Vi spurte oss selv om identiteten var i endring, og inviterte bredt blant kommunens innbyggere til deltagelse i et Identitetsprosjekt. Vi startet med å invitere til et oppstartsmøte der det kom deltagere fra næringsliv, idrettslag, menigheter, frivillige, kultur, politikk og kommunens administrasjon. Til sammen ca 50 personer som deltok aktivt med innspill og gode diskusjoner.

I invitasjonen stod det blant annet: «I en utvikling der vi får nyetableringer og tilflytting ser vi viktigheten av å være enige om hvem vi er, hvilke verdier vi har, og hvor vi går videre.

Vennesla Næringsforening ser behovet for å sette i gang et prosjekt for å kartlegge hvilken identitet vi ønsker å samle oss om, og hvilke verdier vi ønsker at våre omgivelser skal forbinde oss med, som et redskap for våre medlemmer ut mot kunder og forbindelser, og som et samlende begrep for bygdas organisasjoner og frivillige ildsjeler.»

Initiativet førte til at det ble satt i gang et prosjekt. Vi fikk hjelp av en innleid fasilitator som hadde jobbet med tilsvarende prosjekter andre steder i landet. Målet var å finne ut om vi hadde fått en ny identitet, og i så fall finne ut hva den var og hvordan vi skulle forholde oss til den. Næringslivet og kommunen ønsket å avklare sitt eget selvbilde, omgivelsenes syn og forventninger, og spesielt avklare hvorvidt næringsliv er i takt med resten av Vennesla, og hvordan vi i fellesskap kan skape videre vekst og utvikling.

Uten å gå i detalj på prosessen, landet vi tidlig i prosjektet på noen verdiord som kort skulle oppsummere hvem vi ønsket å være, og hvordan vi så for oss at vår omverden ville se på oss fremover, Grønn Urban Bygd.

Bygd. Vi trengte ikke løfte blikket mye for å se at vi hadde fått mange nye næringsaktører og nye næringer. Samtidig var det også veldig tydelig at vi hadde våre klare utfordringer ved at nye jobbmarkeder og bortfall av gamle også hadde bidratt til at altfor mange falt utenfor ordinært arbeidsliv, og hadde havnet i gruppen av utenforskap. Et prosjekt som skulle avdekke og definere vår nye identitet kunne ikke stilltiende registrere utenforskap uten å legge inn et mål om å la vår nye identitet favne flest mulig og ta med seg et omsorgsbegrep om at «alle skal med». På den måten kom oppmerksomheten rundt bygdebegrepet inn. Den gamle bevisstheten om at bygdekulturen tok vare på sine var noe av det første som identitetsprosjektet tok inn over seg som en verdi som det var viktig å ta med videre.

På denne måten ble det jobbet videre med alt det som gjør at vi er stolte av kommunen vår. Vi ønsket at identitetsprosjektet skulle vekke stolthetsfølelsen over å være venndøl, en stolthet som hadde falmet noe de siste årene, der det som hadde skjedd med Hunsfos etter fabrikkens storhetstid i altfor stor grad fikk et negativt omdømme som smittet over på alt som skjedde.

Vennesla hadde en historie med et næringsliv som på en positiv måte bidro til at folk hadde jobb å gå til. For mange var yrkeskarrieren avgjort allerede når du ble født. Det var snakk om å gjennomføre grunnskolen, og litt forenklet sagt begynne å jobbe på en av fabrikkene uten behov for videre utdanning. Fabrikkene viste sosialt ansvar og bidro til at utenforskapet ikke var den store utfordringen.

Positivt for de som kunne gå rett i jobb, men historisk sett negativt sett i ettertid, da det bidro til å skape en holdning om at høyere utdannelse ikke var noen nødvendighet for å kunne få seg jobb og forsørge seg og sin familie.

Sett i ettertid har det også vært et bidrag til et stigma og del av en identitet som ikke nødvendigvis har vært bare positiv for bygda..

Urban. Det som skjedde etter at Hunsfos gikk konkurs i 2011 kjenner de fleste av oss. I vårt arbeid med å avdekke vår nye identitet ble det mer og mer tydelig at det også åpnet for nytenking og engasjement. Vi er så heldige at vi har folk i bygda som grep mulighetene som åpnet seg både med bygningsmasse og ledig arbeidskraft. Kreativ nytenking kombinert med respekt for historien er bare stikkord som beskriver det som har skjedd i de gamle lokalene til Hunsfos. Det er ikke mange steder i Agder der du finner tilsvarende urbane lokaliteter som det du finner der. Vi trekker til oss ny arbeidskraft og nye innbyggere, sammen med ungdom som har vært ute av bygda noen år for å studere. Sammen har de med seg en etterspørsel etter urbane møteplasser, arbeidsplasser og opplevelser. Det urbane uttrykket du finner på Hunsfos oser av respekt for bygdas historie, samtidig som det tilfredsstiller de mest moderne unge innbyggerne våre.

Grønn. Vennesla har alltid vært grønn. Vi har utnyttet kraften fra elva til å foredle trestokker i århundrer. Statskrafts første kjøp av rettigheter til å produsere elektrisitet skjedde i Vennesla. I disse dager koples fiberkabel mellom Europa og Amerika via datalageret på Vennesla, som blir verdens største datalager på grønn strøm. Vi har overskudd på grønn strøm, et produkt som trumfer forurensende energikilder de fleste andre steder på jorda. Ved å kople miljø og klimabevissthet til vår identitet, kan vi være med på å utnytte den kraften og positiviteten som kan bidra til å trekke til seg «grønne næringer». Det skal prege politikernes prioriteringer i regulerings og planleggingsarbeid. Vi skal bli kjent for å utnytte elva, ikke bare til å produsere grønn kraft, men også til rekreasjon og trivsel. Vi har naturen rundt oss og tett innpå oss. Vi skal ta vare på den, også det som et grønt tiltak.

Identitetsprosjektet er ikke noen quick fix som har landet på et slagord om at vi skal være en Grønn Urban bygd, og dermed da. Nei, det er nå arbeidet begynner. Avisen spør noen av innbyggerne i bygda om de vet hva Grønn Urban Bygd betyr. Noen vet det allerede, men poenget med Næringsforeningens prosjekt den gangen vi startet det opp for 2 år siden var å avdekke hvem vi tror vi er, og hvordan vi tror omverdenen ser på oss. Håpet er at de 3 ordene skal bidra til å prege oss i noen valg fremover. Hvis innbyggere, næringsdrivende, politikere, utbyggere, ja folk flest, kan la det ligge noen føringer til våre valg som forsterker disse verdiordene, så kan vi bli kjent langt utenfor kommunen som den Grønne Urbane Bygda, og la det bidra til å gjøre oss enda mer stolte av å bo, jobbe og drive næringsvirksomhet her.

Næringsforeningen er stolte over, og godt fornøyd med at kommunen har støttet oss i prosjektet, og i dag jobber aktivt med å inkludere verdiordene i sitt daglige arbeid og i sine planprosesser. Næringsforeningen vil fortsette sitt arbeid inn mot næringslivet i bygda for å forankre våre tanker om den grønne urbane bygda. Vi ønsker å bidra til at flest mulig utnytter den muligheten det vil ligge i å stå samlet om en identitet som beskriver kommunen som et godt sted å bo og virke, og som vil oppleves positivt for nye næringsaktører som vil etablere seg med nye arbeidsplasser i kommunen. Vi håper videre på et engasjement blant kommunenes innbyggere som vil se verdien av en bevisstgjøring av hvem vi ønsker å være.

Vennesla Næringsforening
Odd Grønberg
styremedlem