Byvekstavtalen, hvorfor trenger vi den?

Foto; FOTO: JARLE R. MARTINSEN Fædrelandsvennen

Byvekstavtalen –  fordi vi trenger den!

Kristiansandsregionen trenger byvekstavtalen hvis vi skal greie å utvikle lokal-samfunnene videre til det beste for både innbyggerne og næringslivet, og samtidig sikre at biltrafikken ikke skal øke.

Det er lett å være mot økte bompenger. Det er lett å undre seg over at elbiler skal betale bomavgift fordi vi trenger penger til buss. Det er lett å være kritisk til hvor bommer skal plasseres. Det er i det hele tatt veldig lett å være mot endringer.

Men hva er alternativet?

Onsdag kan bystyret i Kristiansand stoppe arbeidet med byvekstavtalen, eller sørge for at partene kommer i gang med forhandlingene med staten som vi har ventet på i mange år. Med andre ord, onsdagens bystyremøte kan bli en viktig milepæl både med tanke på å nå klimamålene i regionen og samtidig sikre gode vilkår for videre vekst og utvikling for næringslivet i regionen.

I næringslivet er vi for byvekstavtalen. Ikke fordi vi synes det er greit med økte bompenger, men fordi det ikke finnes noe godt alternativ til hvordan denne byregionen skal få til vekst og utvikling uten en slik avtale.

Byvekstavtalen vil sikre Kristiansandsregionen rundt åtte milliarder kroner til drift av kollektivtrafikk, utbygging av Gartnerløkka, etablering av «Den kortreiste bygda» i Vennesla og tunge investeringer i tiltak for at flere skal gå og sykle.

Tenk på ny E 18 østover og ny E 39 vestover. Framkommelighet er avgjørende for at bedrifter skal gå rundt, at varene skal komme fram og at folk skal komme til og fra jobb og aktiviteter. By og bygder som kveles av trafikk, vil gå en dyster framtid i møte. Vi vil tape i konkurransen om etableringer og vi vil få altfor dyre transportkostnader hvis ikke vi sikrer en balansert transport i tiårene framover. Vi må ta vår del av klimaansvaret, vi må hindre økt bilbruk og vi må sikre økt bruk av kollektiv, sykkel og gange. Da skaper vi en attraktiv region hvor det er godt å bo og gode vilkår for å drive næring. Detaljene i avtalen vil vi komme tilbake til på ett senere tidspunkt, men vi kan ikke sette hele byvekstavtalen i spill. Den må vi få på plass, fordi vi trenger den! Både av hensyn til å få ned klimautslipp og sikre gode vilkår for næringslivet i regionen. Regionen kan altså få åtte milliarder kroner til å bygge infrastruktur og drifte kollektivtrafikk. Dette er investeringer kommunene aldri vil greie på egen kjøl, det har ikke kommunene midler til. Derfor må vi få til en god avtale med staten.

Klimaforskere har varslet det i årevis – nå ser vi at det skjer. Det er et av hovedfunnene i FNs klimapanels nye hovedrapport. Også i Kristiansandsregionen må vi ta vår del av ansvaret. Det betyr nullvekst i trafikken og vi må sørge for at all vekst ikke øker trafikkmengden. Da må nytenkning og ny teknologi sørge for reduserte utslipp. I framtida vil byregioner som ikke tar klimatiltak på alvor, sakke akterut. Da vil både næringsliv og arbeidstakere tape.

Gartnerløkka er det sagt og skrevet mye om. Det er et prosjekt som ikke bare er ett viktig infrastrukturtiltak, men som også genererer vekst potensiale i for Kristiansand som by og fører til betydelig byutvikling. Et prosjekt det er snakket mindre om er «Den kortreiste bygda» i Vennesla. Dette er kanskje Norges mest spennende miljøutviklingsprosjekt, fordi vi kan skape ett foregangsprosjekt som viser hvordan vi kan redusere klimaavtrykk og trafikk og samtidig skape vekst og utvikling og plass til flere tusen nye innbyggere i en stor randkommune. Prosjektet har skissert behov for «beskjedne» 350 millioner kroner til ny gangbro, gang- og sykkelstiveinett og ny rundkjøring som kan åpne transformasjonen og realisere «Den kortreiste bygda». Det kan også nevnes at Vennesla foreløpig kalkulerer med 20 prosent egenandel. Prosjektet har også en profil som treffer svært godt i forhold til intensjonen i byvekstavtalen. Vi kan allerede vise til at Vennesla har tatt miljø- og klimaaspektene i arealpolitikken på alvor og bestemt seg for å kutte storutbygging på heiene, for å fremme en grønn og urban vekst sentralt rundt elva. Når det grønne vegnettet for gang og sykkel er på plass, vil 7300 mennesker bo i en kilometer omkrets. Da kan mange greie seg uten bilen i hverdagen. Samtidig vil prosjektet bidra til at næringslivet kan komme videre med sine planer – og det snakkes om det største transformasjonsprosjekt i Norge når Hunsøya skal endres fra fabrikkområde til en moderne «bygdedel». Det er snakk om milliardinvesteringer i Vennesla sentrum.  Venndølene har 42 prosent innpendling til Kristiansand og betaler sin del av bompengene. Nå vil Venndølene ta sin del av ansvaret for å nå klimamålene gjennom å få på plass en ny byvekstavtale. Hvis vi for 350 millioner kroner kunne løst klima og transportutfordringene i en bydel i Kristiansand, og samtidig skapt grobunn for milliardutbygging, hadde alle sagt ja. Men vi bor i en region og vi må stå sammen som en region. Vi bor, arbeider og handler i hele regionen. Denne tenkningen har Vennesla forstått. Derfor har kommunen støttet varmt opp om Kristiansands kamp for byvekstavtale. For næringslivet er ikke kommunegrensene viktig – vi må stå sammen om å løse utfordringene. Vi må stå sammen om å utnytte mulighetene og vi må stå sammen når vi skal endre måten vi forflytter oss på.

Det er lett å være imot, men et nei til byvekstavtale er et ja til redusert framkommelighet, et mye dårligere kollektivtilbud og dårligere vekstvilkår for næringslivet, samt økte utslipp. Et nei til byvekstavtale vil være svært negativt for næringslivet i hele regionen. Et ja til byvekstavtalen vil sikre at Kristiansandsregionen fremdeles har mulighet til å konkurrere og være attraktiv. De nye jobbene skapes ikke ved å se bakover, men framover. Da må vi skape en region som er grønnere og tenke bærekraft. Vi må ta tet i det grønne skiftet. Et nei til byvekstavtale og «den kortreist bygda» vil sette oss langt tilbake. Vi vil sterkt advare mot det.