Byvekstavtalen -«Den kortreiste bygda»
Med Stortingets bompengevedtak 23. mai 2023, er Vennesla kommune et langt skritt nærmere å realisere viktige deler av «Den kortreiste bygda».
– Dette er en viktig milepæl. Nå er vi et langt skritt i positiv retning. Siden 2018 har Vennesla jobbet målrettet med areal- og transportpolitikken – og vi har prosjektet som passer hånd i hanske med klimamålene og de nasjonale samferdselsmålene, sier ordfører Nils Olav Larsen.
Stortingsvedtaket betyr at bompengeordningen i Kristiansand-regionen skal utvides med ti nye bommer og kreve inn penger i minst 15 år til. Bompengeordningens hovedpoeng er å redusere biltrafikk til fordel og sykkel, gange og et langt bedre kollektivtilbud.
Nå kan forhandlingene starte
Når bompengeordningen er vedtatt, ønsker staten også å forhandle med Agder fylkeskommune og Kristiansand-regionen om en byvekstavtale der staten kommer med betydelige beløp i tillegg. Det vil dreie seg om flere milliarder kroner. Forhandlingene kommer trolig i gang i sommer/høst. Man regner med at avtalen er på plass neste år.
Både bompengeordningen og byvekstavtalen skal bidra til redusert biltrafikk og økt bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Vennesla har lansert «Den kortreiste bygda» som sitt prosjekt inn i byvekstavtalen. Vennesla ønsker prosjektet for rundt 350 milloner kroner. Så langt er prosjekter for cirka 200 millioner kroner inne. Under følger en oversikt over det som de kommende årene vil skje innen sykkel og gange i Vennesla.
Prosjektene i Vennesla kommune
Prosjekter utenfor byvekstavtalen:
Holtet-Ludefladen: Dette prosjektet er finansiert i dagens bompengeordning og ikke i byvekstavtalen. 32 millioner kroner er stipulert og prosjektet venter på at fylkeskommunen skal regulere.
Skarpengland: Regulering er i gang og kommunestyret i Vennesla har satt av fem millioner til sykkel- og gangsti fra Rv 9 til Skarpengland skole på sørsiden av Skarpenglandvannet. Arbeid neste år.
Auravegen: Nesten fem millioner kroner er avsatt og arbeid med oppgradering til miljøgate vil starte til høsten.
Prosjekter som ligger inn i forslag til byvekstavtale:
Broløsning Hunsøya: Prosjektet heter sykkelekspressveg Vennesla sentrum til Hunsøya og ligger inne i porteføljen til byvekstavtale med 40 millioner kroner. Broa er regulert. Nå gjenstår det å velge eksakt plassering og type bro.
Doktorsvingen-Moseidmoen skole: Ligger inne med 42 millioner kroner i forslag til byvekstavtale. Er delvis regulert fra skolen til Reber. En ekstra reguleringsplan trengs.
Sentrum-Kilane: Ligger inne med 15 millioner kroner i byvekstavtalen. Reguleres nå.
Sykkelveg Idrettsplassen, Moseidmoen Hunsøya, Vennesla sentrum til Svømmehallen. Ligger inne med 90 millioner kroner.
I tillegg vil Vennesla få sin andel av 50 millioner kroner som regionen skal bruke på holdeplasser og sykkelparkering ved holdeplasser ved kollektivtraseene.
Vennesla vil også få sin andel av pengene som går til bedre kollektivtrafikk.
Ett stort prosjekt, som Vennesla ønsker med, er ennå ikke med i forslaget til byvekstavtale. Det er ny rundkjøring/adkomst til Hunsøya fra fv 405 ved Snekkerplassen. Dette jobbes det videre med, og Venneslas argument er at dette et et viktig prosjekt for å få realisert arealdelen av den kortreiste bygda og for at Hunsøya skal få buss-trase.
Jobbet målrettet med klima
Vennesla har altså siden 2018 prioritert klima og bærekraft langt sterkere enn før. Det startet med idtentitetsprosjektet Grønn Urban Bygd og fortsatte med at Vennesla fulgte opp nasjonale føringer om å arealplanlegge for redusert transport.
Venneslaheia med 1500 boliger ville generert mye trafikk. Den ble tatt ut av kommuneplanen og erstattet med satsing på fortetting og videre utbygging av de sentrale delene av Vennesla. En slik satsing skal føre til redusert transportbehov. Transformasjonen på Hunsøya går inn her.
Fra dette igjen vokste ideen fram om «Den kortreiste bygda» og forslagene inn i byvekstavtalen. Det bor i dag nesten 7.500 mennesker i en radius av én kilometer fra aksen Idrettsplassen-Svømmehallen. Når Hunsøya og sentrum er utbygd, vil det bo 12.000 her. Målet er at flest mulig skal gå og sykle.
Må alle bo sentralt av klimagrunner? Dette er en frykt man ofte hører. Poenget er heller dette: Hvis vi reduserer bilismen der det er lett å erstatte bil med sykkel og gange, og der de fleste bor, er det helt greit at de som er avhengig av bil i distriktene forstter å bruke den.
«Levekårene opp – utslippene ned»
«Den kortreiste bygda» vil også ha andre effekter enn de rent klimamessige. Fære biler vil redusere støy og gi grobunn for triveligere sentrum med mer grønt. Vi ser også mer og mer hvor viktig sykkel og gange er for folkehelsa – både for barn og voksne. «Den kortreiste bygda» er som hånd i hanske med målene om at levekårene skal opp og utslippene ned.
Innen 2030 skal Vennesla redusere sine klimautslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990. Fram mot 2050 skal Norge og Europa være nullutslipp-samfunn. Vennesla har satt opp klima som en av kommunens tre viktigste utfordringer å jobbe med.
Skrevet av Odd Inge Uleberg, Vennesla kommune
