Vennesla viser veg
TILBAKE TIL FREMTIDEN het en film. På sekstitallet sto syklene tett utenfor Hunsfos Fabriker og leddbussen fraktet arbeidere mellom Vennesla og byen. Vi skal gjøre bilbygda om til den kortreiste bygda der vi kan gå og sykle til alt.
Kommunalsjef for samfunn og miljø, Alexander Esty Jensen og leder i Vennesla Næringsforening, Ole Harald Mykland, har skrevet en felles kronikk om viktigheten av byvekstavtale og Venneslas satsing på “Den kortreiste bygda”:
Alle vet det innerst inne. Vi kan ikke bare fortsette å øke biltrafikken, eller forbruke mer natur. Vi er nødt til å finne andre løsninger. Byvekstavtalen handler om akkurat det.
Siden 1998 har det blitt 38 prosent flere lette kjøretøy og 70 prosent flere tunge kjøretøy på norske veger, viser tall fra Statens vegvesen. Selv om du tar klima- og naturkrisen ut av regnestykket, kan vi ikke fortsette slik. Det vil ødelegge veksten i næringslivet og skape byer og bygder som ikke fungerer, hverken for mennesker eller bedrifter.
Vennesla er den kommunen i Kristiansand-regionen der bilbruken er høyest. Vi er også den kommunen med høyest innpendling til Kristiansand, over 40 prosent. I fjor pendlet 4.316 personer ut av kommunen hver dag, mens 1.545 pendler inn, ifølge SSB.
Vi må gjøre vår del. Spørsmålet blir: Hvordan kan vi skape lokalsamfunn der behovet for transport reduseres, der klimautslippene går ned, der vi gjenbruker areal i stedet for å ødelegge ny natur, samtidig som vi skaper vekst, sikrer velferd og trivsel og bidrar til næringsutvikling?
Kort sagt: økonomisk, sosial og økologisk bærekraft.
I 2018 tok et tilnærmet samlet kommunestyre Venneslaheia ut av kommunens framtidsplaner. 2500 dekar ble spart da politikerne sa nei til 1500 boliger, milliardinvesteringer og 5000 nye innbyggere på heia.
I stedet skal investeringene og veksten skje sentralt i sentrum av Vennesla. I forslaget til ny kommuneplan sier politikerne at 90 prosent av veksten skal skje i allerede eksisterende tettsteder som Vennesla, Skarpengland og Hægeland.
Dette skjer samtidig som vi gjenbruker arealer og fornyer hjertet i bygda. På Hunsøya, der papirfabrikken før ga arbeid til over 1000 mennesker, er målet å skape rundt 2000 arbeidsplasser og 1000 boenheter.
Vi lanserte identitetsprosjektet Grønn Urban Bygd i 2018. I 2020 lanserte vi «Den kortreiste bygda». Vennesla er ei bilbygd som skal bli ei bygd for gående og syklende, der du skal kunne gå og sykle til alt på rundt ti minutter
7.400 mennesker bor allerede innenfor én kilometer radius fra den grønne hovedvegen som planlegges fra ungdomsskolen, via sentrum og Hunsøya til idrettsplassen. Det er nesten like mange som det bor i Kvadraturen i Kristiansand. Om 25 år vil det bo 12.000 mennesker i samme område.
LO kom med sin boligindeks i fjor. Det finnes flere slike. Samtlige viser at Kristiansands-regionen er den beste å etablere seg i for boligkjøpere. I framtida blir «boliger du har råd til» helt avgjørende hvis vi skal sikre hender og ressurser til oppgavene. Skal vi sikre landets mest attraktive storbyregion også for førstegangsetablerere, samtidig som vi tar vare på naturen, må vi utvikle og urbanisere tettstedene i og rundt Kristiansand. Vi må jobbe sammen.
Det unike samspillet som byvekstavtalene legger opp til, er helt avgjørende. I Vennesla avhenger mye næringsutvikling og velferdsutvikling av at vi lykkes med byvekst-samarbeidet.
Byvekstavtalen baserer seg på fem viktige virkemidler. Nullvekstmålet er overordnet. På alle målene treffer vi i Vennesla svært godt.
Bompenger: Vennesla støtter lojalt opp om bompengeordningen. Våre innbyggere har i flere tiår vært blant de viktigste bidragsyterne til de mange prosjektene som er finansiert med bompenger i regionen. (Husk pendlertallene)
Kollektivtilbud: Vi jobber kontinuerlig med bedre tilbud mellom byen og Vennesla. Vi utreder bedre bussforbindelse mellom de ulike tettstedene i kommunen og vi jobber med Svipp-løsninger, flere innfartsparkeringer og togstopp i sentrum ved Graslia, blant mye mer.
Parkeringspolitikk: Vennesla er eneste kommune i regionen med en helt fersk og mer restriktiv parkeringsstrategi. Næringslivet og kommunen er enig om å innføre betalt parkering i sentrum (to timer gratis). Vi tror både på miljøeffekt og redusert handelslekkasje. Vi utreder offentlig parkeringskjeller, slik at parkeringsplasser andre steder kan fjernes og områdene brukes til andre formål, for eksempel park.
Arealpolitikk: Vennesla har tatt radikale grep som beskrevet jobber vi med 90/10-prinsippet og vi har tatt djerve grep.
Infrastruktur for gående og syklende: «Den kortreiste bygda» skisserer nye tiltak for til sammen tett på 350 millioner kroner. Vi må ha på plass en ny og buss-vennlig adkomst til Hunsøya. Og vi må ha på plass gang og sykkelveger og ny bro over elva som kan binde Hunsøya og sentrum sammen. Vi er villige til egenandelen på 15 prosent, men det er også viktig at staten styrker byvekstavtalen ytterligere.
Et apropos: Folkehelse-perspektivet ved kortreist-satsing bør løftes mye mer både nasjonalt og lokalt. I tillegg til miljøeffekt, har det stor helseeffekt at folk går, sykler og treffes.
I Vennesla har næringslivet og politikere sett mulighetene som ligger i de store utfordringene vi står overfor. Vi står sammen om den største transformasjonen av et norsk bygdesentrum – fordi det er bærekraftig. Men vi må ha drahjelpen som byvekstavtalen gir mulighet til for å få det til.
Over hele Europa strever randkommuner til store byer med hvordan de skal redusere biltrafikken. Vennesla er i ferd med å finne noen gode svar – til beste både for næringsutviklingen, bomiljøene, naturen, klimaet og alle de andre bærekraftmålene – i hele regionen vår.
Vennesla viser vei når storbyregionen Kristiansand skaper framtidas byvekst.
Ole Harald Mykland, leder i Vennesla Næringsforening
Alexander Etsy Jensen, kommunalsjef for samfunn og miljø i Vennesla kommune